Jeg har bodd i telt i 2 uker, turen er godt i gang. Vi har fått satt opp en fin camp med 6 eneboliger, iglo bæsjedo og vindtett tissekrok. Det føles som luksus.. Helt sant, jeg lyver ikke, teltlivet er overraskende behagelig.
Vi har bl.a vært på langtur med pulk, da fikk jeg gooood tid til å tenke. Og det jeg kanskje lurte mest på var; “Ka e vitsen? Vi går og går, med plastposer på beina slik at føttene blir marinert i svette. Vi står opp tidlig om morgenen for å putte på de samme (mildt sagt) illeluktende sokkene og poser på beina for å svettemarinere føttene igjen… Dag etter dag samme rutine.
Vi må tidlig av gårde for å komme lengst mulig, som om vi har det travelt…. De som går foran blir irritert dersom den bakerste rad stopper opp og nyter naturen rundt seg, eller har glemt å fikse noe i 10 minutters pausen vi har hver time. Vi må ha disiplin og følge reglene som gjelder i dette traskeregimet.
Jeg går rundt og tenker mye og observerer de andre, Aleksander prøver febrilsk å få gjengen samlet om felles mål for turen, Jonas er frustrert over manglende militær kustus i gruppen, Espen og meg selv savner å leke. – Tankene flyr, jeg nyter virkelig alt det vakre jeg ser, jeg nyter å være midt inni en av de store drømmene mine, men jeg gleder meg til å komme tilbake til camp slik at vi kan leke mer med speedrider, nedoverski, klatring og forhåpentligvis base…. – Og jeg dagdrømmer myyyye om spa i CapeTown.
Espen og jeg er ikke helt ulike. Vi liker å ha en gulrot ved målområdet. Vi har aldri vært på en slik langtur før. Og jeg vet ikke helt enda, “Ka e vitsen?” med tidtaking på å sette opp og pakke ned camp, ka e vitsen med å se hvor langt vi kan tøye strikken før vi får noen enorme smertefulle sår på føttene, og ka e vitsen med å se og ikke leke??
Jeg vet ikke… Men noe i meg liker disse dagene, noe i meg liker å bevise at jeg evner å kose meg med lite, noe i meg liker å lære å være effektiv og lære noe nytt… Og jeg liker å dagdrømme.
Pulktur er faktisk helt ok!
kjersti Eide 